Debatten om sosial bærekraft, særlig i forbindelse med byutvikling, har nådd et viktig vendepunkt. Sosial bærekraft nå er på vei til å bli en integrert del av den økonomiske virkeligheten, hvor det å jobbe med sosial bærekraft blir avgjørende for utviklere som søker finansiering til sine prosjekter.

Tidligere har sosial bærekraft ofte blitt betraktet som en valgfri ekstra tillegg til utviklingsprosjekter — kanskje som ekstra krydder, en veldedig handling eller en ekstra kostnad. Imidlertid ser vi nå en potensiell forandring i dette paradigmet. Bankenes mulige fremtidige krav om sosial bærekraft, basert på den nye sosiale EU-taksonomien, kan bety at det ikke lenger bare er valgfritt å integrere sosiale hensyn i utviklingsprosjekter, men snarere avgjørende for å sikre finansiering og fremgang.

I frokostmøtet arrangert av Pådriv Oslo hos Advokatfirmaet BAHR denne måneden, ble spørsmålet om sosial bærekraft i byutvikling utforsket fra flere vinkler. Blant de mange stemmene som kom til uttrykk, virket det til å være konsensus om viktigheten av langsiktig investering i samfunnet. Men under overflaten av optimisme og engasjement, ligger det et betimelig spørsmål: Hvem skal egentlig bære ansvaret for å sikre sosial bærekraft?

Vidar Aasbrenn Fiskum fra Norsk Eiendom understreket poenget om at økonomiske hensyn veier tungt i ethvert utviklingsprosjekt. Uten positiv bunnlinje er det vanskelig å rettferdiggjøre igangsettingen av et prosjekt, og dermed blir sosial bærekraft ofte underordnet i jakten på profitt. Likevel, som Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm påpekte, bør vi omfavne langsiktige perspektiver. Å investere i samfunnet, å bygge nabolag som er levedyktige og inkluderende krever et skifte i tankegangen. Det handler ikke bare om å kapitalisere og forlate, men om å forplikte seg til å utvikle steder som er gode for folk over tid.

Men hva med bankene? Anne Sofie Bjørkholt fra Advokatfirmaet BAHR AS pekte på en interessant utvikling, nemlig at bankene begynner å sette premisser og krav til sosial bærekraft. Dette indikerer en skiftende dynamikk, hvor finansinstitusjonene blir stadig mer bevisste på sin rolle som samfunnsaktører. Å skape gode nabolag som tjener mangfoldet av mennesker nå og i fremtiden, kan dermed bli et kriterium for å sikre finansiering til utviklingsprosjekter.

Dette reiser imidlertid en rekke spørsmål og utfordringer. Hvordan definerer vi sosial bærekraft, og hvilke kriterier skal bankene legge til grunn? Videre, hvordan sikrer vi at bankenes krav ikke bare blir overfladiske båndlegginger, men faktisk fører til reell endring og positiv innvirkning på samfunnet?

Vi i Byantropologene har allerede ledet arbeidet med å utvikle kriterier for sosial bærekraft for FutureBuilt. Og ser at vi nå kan støtte flere aktører med å integrere sosial bærekraft i deres utviklingsprosjekter, for eksempel ved å utvikle salgskriterier for sosial bærekraft.

Basert på vår fagekspertise er vi overbevist om at sosial bærekraft ikke kan overlates til én enkelt aktør alene. Mens bankene kan være viktige drivkrefter for endring er det et felles ansvar som hviler på utviklere, myndigheter, fagpersoner og oss som innbyggere. Som fagpersoner innen samfunnsvitenskap spiller vi en nøkkelrolle i å bringe frem lokale perspektiver og behov. Vi samfunnsvitere med en særlig ekspertise innen sosial bærekraft står klare til å bidra med vår kunnskap og erfaring, for å sikre at sosial bærekraft blir en integrert del av alle fremtidige utviklingsprosjekter.

Vi anerkjenner at det kreves et samlet og målrettet engasjement for å bygge et samfunn som er inkluderende, rettferdig og bærekraftig for alle!