Energi som premissgiver i nabolag
Energi er ikke bare en teknisk nødvendighet; det er også en sosial driver som former samfunnene vi lever i. Vi ser at betydningen av energi i stedsutviklingen blir stadig tydeligere. Med fokus på energieffektivitet, bærekraft og sosiale implikasjoner blir det klart at veien mot en mer bærekraftig fremtid går gjennom våre steder.
Selv om begrepet energi kan virke abstrakt og tåkete for noen, er det viktig å utforske hvordan det manifesterer seg i våre daglige liv. Hvordan påvirker egentlig bærekraftig energi oss på et personlig nivå? Det kan ses gjennom våre valg av bolig, hvordan vi innreder og varmer opp hjemmene våre, og til og med hvordan lokalsamfunn og byområder planlegges og utvikles. Med dette perspektivet blir det klart at energi ikke bare er et teknisk spørsmål, men en integrert del av vår livsstil og samfunnsstruktur.
Det sosiale aspektet av energitemaet er essensielt. Når vi diskuterer energieffektivitet og bærekraftig stedsutvikling må vi vurdere hvordan disse løsningene påvirker menneskene i samfunnet vårt. Det handler om å skape inkluderende samfunn hvor alle har tilgang til sunne boliger, ren luft og gode levekår. Denne tilnærmingen sikrer ikke bare et bedre miljø, men også økt trivsel og livskvalitet for innbyggerne.
Vi samfunnsvitere står i en unik posisjon til å fungere som brobyggere mellom de tekniske kravene til energieffektivitet og de sosiale bærekraftkravene i byutviklingen. Vi forstår at utbyggere ofte kan oppleve kompleksiteten i å integrere disse aspektene. Vår rolle er å forenkle denne prosessen ved å tilby praktiske tilnærminger og strategier som gjør det mulig å harmonisere både de tekniske og sosiale hensynene på en sømløs måte
Karina Standal, en fremtredende forsker fra Cicero, delte nylig innsikt fra forskning på lokale energisamfunn og betydningen av sosial aksept for fornybar energiproduksjon på Oslo Bolig- og byplanforening sitt fagmøte om energi. Hennes referanse til Utsira understreker hvordan selv små lokalsamfunn kan være banebrytende innenfor bærekraftig energi, og påpeker at Oslo også kan ses som ulike energi-øyer.
Vi i Byantropologene er godt kjent med Utsira gjennom å ha jobbet med flere ulike prosjekter i Norges vestligste kommune siden 2020. Helt fra vi ble kjent med folk og stedene på Øya ble energi og vindturbiner viktige temaer for oss, og senere fikk vi muligheten til å dykke dypere inn i sirabuenes holdninger til vindturbiner. Våre erfaringer viser at direkte involvering av lokalsamfunn i slike prosesser er avgjørende, og vi mener at vindkraftutbygginger kan bli positive peilemerker når lokal verdiskaping og innbyggernes engasjement prioriteres i prosessene.
Nå tar jeg og andre kollegaer i Byantropologene tak i energitematikken i kobling til samfunnsutvikling gjennom prosjektet 'Folk om havvind'. Dette er et prosjekt som tar sikte på å involvere lokalsamfunnene i utviklingen av havvind utenfor Utsira. Ved å fokusere på både positive og negative effekter av havvind og sikre en inkluderende og rettferdig prosess, søker de å etablere en utbyggingsmetode som oppleves som rettferdig og legitim av lokalsamfunnene i regionen
Å integrere menneskers behov og energikrav tidlig i planleggingsprosessen vil ikke bare være gunstig for samfunnsstrukturen og miljøet, men det også vise seg å være økonomisk fordelaktig. Ved å adressere sosiale bærekraftkrav sammen med energikrav fra begynnelsen av, kan utbyggere potensielt unngå kostbare og tidkrevende konflikter senere i prosessen. Gode prosesser gir mindre risiko og mindre sannsynlighet for ekstra kostnader.
Energi spiller en sentral rolle i utformingen av fremtidens nabolag — på store og små steder! Ved å ta hensyn til både teknologiske løsninger og de sosiale implikasjonene av disse, kan vi skape mer bærekraftige, rettferdige og inkluderende bomiljøer for alle. Dette krever samarbeid på tvers av sektorer og engasjement fra lokalsamfunnene, men belønningen er en levedyktig fremtid for kommende generasjoner.